en god venn i nøden

Ja, jeg sitter/ligger/står/hopper/løper nå rundt i huset og er lettere panisk. Spillelisten i iTunes har det siste døgnet spilt seg lei av nedbrytende sanger som ”Everybody hurts” (Det skal sies at en bekjent av meg insisterte på at dette var en ordentlig gladlåt, men jeg er av en annen formening.) eller ”Heaven knows I`m miserable now” med The Smiths. Nei, etter utallige tåredryppende avskjeder med venner og bekjente har min gode kompis iTunes sett seg trøtt på å bli skuet på med nitriste øyne, og pøser nå kontinuerlig (som den ironiens mester han er) ut slagere som Monthy Pythons ”Always look on the bright side of life” og alle herregud-så-fint-livet-er-dere-og-så-sinnsykt-glad-jeg-er-akkurat-nå sangene fra deLillos repertoar. Han vet å gjøre meg glad, og tenk, jeg gleder meg til å bli flittig student i ”Norges desidert vakreste, flotteste og koseligste by, for ikke å snakke om innbyggerne, kremen av kremen.” (sitat: min venn, Bergenser)

Og til alle dere som ringer hvert fjortende minutt for å minne meg på regnfrakk og paraply, takk, jeg vet dere bare prøver å være hjelpsomme.

”(...) Kristiana, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den...”

Nja... so long folks!