Ting jeg forstod for sent

Dette er nytt for meg, men jeg har altså blitt tagget av Elisabeth, og da skriver jeg noe av det jeg i barndommen forstod litt for sent.

Jesus vs. Kristus: Alt dette snakket om Jesus, men få brydde seg om Kristus. Ikke skjønte jeg hvorfor, Kristus virket da som en kjernekar han og. Jeg synes alltid litt synd på denne Kristus som alltid kom i skyggen av den, ja, så gode Jesus. At det var samme person forstod jeg akkurat sent nok til at klasseforstanderen min på barneskolen ble relativt fiendtlig innstilt til foreldrene mine.

Alt Pappa gjør er ikke like kult: Nå, akkurat det er et sjokk å oppdage for en jente på fem år. Pappa stod på badet om morgen, hvit av skum i ansiktet og barberte seg. Jeg var mildt sagt fascinert. Selvfølgelig skulle dette prøves ut. Resultat: store mengder blod, tårer, skuffelse, synet på min far ble aldri det samme igjen. Se bilde av min bror og meg, som jeg nå fikk en unnskyldning til å poste (legg merke til kinnene og et åndsfraværende skuffet uttrykk.)

Sannheten om Ribben: Ja, hva er egentlig en ribbe? Det fortæres på julaften i store mengder, men hva slags dyr er det? Broren min insisterte (urovekkende lenge egentlig) på at ribbedyret var en fugl, jeg mente det måtte være noe større og fjærløst. Ribbedyret og dens bedrifter var lenge et mysterium.

Simon & Garfunkels Mrs. Robinson: And here's to you, Mrs. Robinson Jesus loves you more than you will know, wo wo wo God bless you please, Mrs. Robinson Heaven holds a place for those who pray, hey hey hey Hey hey hey... Stakkars, stakkars, det var neimen ikke lett å være kona til Robinson Crusoe, når han var borte vekk på en øde øy og hun var igjen alene. Derfor var det jaggu koselig av Simon og Garfunkel å lage en sang til henne for å trøste henne, tenkte jeg og sang glad med. Tenkte jeg og sang glad med fram til jeg var, æhm, 15 år.

Kunne tenke meg å høre hva Britt og Emma kan fortelle om sine misforståelser.