Sannheten kommer for en dag

- Velkommen, Vilde. Jeg ser De bærer en paraply - ikke oppslått vel og merke, i høyre hånd. Meget interessant. Tør jeg spørre hvorfor?
- Vi er i Bergen, det regnet på vei til kontoret ditt. Den er ikke lenger oppslått fordi vi er inne.
- Men den var tidligere oppslått altså? Uhyre interessant informasjon. La meg få notere det, mens De legger Dem på divanen. Nuvel, fortell meg nå om Deres nattelige visjoner.

Jeg legger meg ned og forteller drømmen min, den jeg ofte har, den hvor jeg løper bortover en gang, med en fremmed bak meg. Den fremmede vil ta meg. Mens jeg forteller hører jeg svake skrapelyder fra Sigmund der han noterer i en liten bok, og jeg kjenner en stram pipelukt fylle det lille rommet.

- Spiser De noe mens de løper?
- Nei... Jeg konsentrerer meg om selve løpingen, tenker vel egentlig ikke på mat i det hele tatt.
- Ikke et lite rødt eple en gang? Eller en pære muligens? Nei, ikke det. Jaja. I hvilken retning løper De, høyre eller venstre?
- Det er vel mest rett fram.
- Høyre eller venstre Vilde? Ikke våg å lyv for meg! Eller enda verre, ikke tillat Dem å lyve for selvet! Høyre eller venstre?
- Æh, venstre da kanskje.
- Meget interessant, meget interessant, akkurat hva jeg fryktet. La meg få sitere, noe fritt, fra min bok ”Drømmetydning.” De skal forresten få med et gratis eksemplar på vei hjem. ”Den høyre vei betegner ekteskap, omgang med pike osv, således fremstiller den venstre – altså, den De valgte i Deres drøm, homoseksualitet, incest eller perversjon.” Det er nesten for opplagt hva Deres drøm betyr. Et klassisk eksempel på hvordan man umulig kan undertrykke underbevissthetens vilje, denne drømmen letter på sløret for dine innerste lyster. La meg kort og godt oppsummere det slik; De vil ha Dem med alt og alle, hele tiden. Og den fremmede som jager Dem vil ikke ta Dem, han vil ta Dem. Å løpe gjennom et hus er unektelig en haremsdrøm. Stakkars liten pike, men husk at det ikke er Deres skyld, dette skyldes ene og alene fortrengte traumer fra barndommen. Jeg vil også legge til hvordan drømmen Deres retter et klart sinne mot Deres mor fordi hun ikke fødte Dem som gutt. Og det er ikke engang nødvendig å komme inn på bortforklaringspåstanden Deres om hvorfor De har en paraply med i dag. Stakkars vennen, jeg har selvfølgelig ingen løsning på Deres problem, jeg bare påpeker det.

Ja, etter noen våkendøgn med eksamen i akademisk skriving hvor jeg har tolket en tekst om Freuds psykoanalyse i sammenheng med Kai Fjells kunst, ble dette en litt fortvilet avstikker jeg ikke følte kunne legges ved besvarelsen. Freud kan ikke ha hatt en lett barndom, der har du en mann med seriøse issues.