Du har hatt bedre dager
”Selvfølgelig kan jeg veien til Fløyen, jeg er da ikke komplett idiot, følg meg, følg meg,” ropte du kanskje litt overivrig og veivet hendene i været. ”Selvfølgelig vet jeg veien til langt borti helvete, og snart begynner det å pøsregne og tordne, hva skal vi på Fløyen å gjøre uansett, når vi kan fjellklatre vår vei inn i skjærsilden?” var det du egentlig hadde ment å si.
Etter en gjennomgang i skjærsilden med en påfølgende snarvisitt til et overraskende fuktig helvete er det kanskje ikke så rart at du ikke fremstår som et blendende vakkert skue der du kaver deg desorientert hjemover. Du har sett bedre ut. Du har hatt bedre hårdager. Regnjakken som kanskje ikke var så vanntett allikevel, rekker deg til knærne, og du lurer litt på hvor stor moren din egentlig så for seg at du kom til å vokse deg, da hun kjøpte den fem år tidligere med kommentaren ”Så har du noe å vokse i.” Alt dette tenker du på, og da er det kanskje ikke så rart du litt for seint oppdager at du går rett inn, nei heller, faller ugrasiøst over han kjekke fra seminargruppa. Dette er Guds måte å si at han er glad i deg. Han vil at du tilfeldigvis skal møte kjekke folk på gata. Noen ganger har Gud litt problemer med konseptet ”å kjenne sin besøkelsestid.” Du hikster et fortvilet morn. Sekundet senere kommer du på at klokka er seks på kvelden, tidsbegrep blir alltid litt uklare når en akkurat har funnet veien tilbake fra helvete.
Vel hjemme sovner du med klærne på. Du sover kanskje litt lenger enn planlagt, og da du våkner kommer du på at det er tjue minutter til du skal være i sentrum og se en norsk film du egentlig ikke vil se. Du jamrer et desperat ”Hvorfor Gud? Hvorfor?” ut vinduet. Regnet pisker mot ansiktet. Det ble kanskje vel melodramatisk, naboen ser litt rart på deg, men du kunne ikke brydd deg mindre. Du kaster deg ut døra og sprinter nedover mot kinoen. Nå er du på gråten. Du ser ikke noe for alt regnet. Jo, du ser et Dagbladet på bakken: ”Tre skolebarn drept av selvmordsbomber.” Det får deg til å revurdere situasjonen din, i et brøkdel av et sekund tenker du at det kanskje burde sette dine kvaler litt i perspektiv. Nei, drit i perspektiv. Dagen i dag er ikke dagen for å sette ting i perspektiv. Du har gnagsår. Du bestemmer deg for å hate filmen uansett hvor bra den skulle vise seg å være.
9 kommentarer:
SMIIIIL. I dag er den første dagen i resten av ditt liv! (Så fint med ordtak som kan resirkuleres!). Norsk film er jo det kuleste i verden (men er kanskje akkurat dårlig nok til å bli hatet på dårlige dager)
Jeg prøvde virkelig, men jeg klarte selvfølgelig ikke å hate filmen. Skuffende, jeg ble nesten i godt humør av den.
Godt det ikke bare er meg som har mødre som kjøpte klær i altfor store størrelser slik at vi hadde noe å vokse i.. Nei, de skoene i str. 39 ble for alltid to nummer for store.
Dette var ikke snakk om Reprise skjønner jeg?
Ellers er jeg noe overrasket over at du klager over regn. Det første avviket fra Bergen-er-fantastisk-svadaen jeg har hørt fra deg. Savner du Oslo? Litt? (Si litt, værsåsnill)
Isak: Joda, det var Reprise, og jeg klarte jo ikke å hate den, som du skjønte. Derimot minnet den meg på hvor mye jeg savner Oslo. Selvfølgelig gjør jeg det.
Ikke sant den var bra? Den minnet meg litt om oss, og anne og stine.. :) Den var så søt! selv om den var litt trist også da..
Emma: Hvis den minnet deg om oss håper jeg også du tolket det som at jeg var han blonde og du var han psyke.
Which film was it?
Frank and me found a pirate version 'Naboer' in a Mexican street stall. A Norwegian film has made it so far!
hehe stine passer vel bedre til å være han "psyke"? eller Rikke! jeg vil være han morsomme som gifta seg med hun feministdama...eller han fra ica reklamene - han med hitlerjugend kommentaren! lilly blir fort porno-lars eller hur?
Legg inn en kommentar