Ferien

Jeg bedriver totalt omsorgssvikt for bloggen min for tiden. Også i jula da, når man skal ta vare på de man er glad i. Det er nesten som den gangen broren min på da fem år, halvveis (vel, nesten) til hytta, forsiktig spurte foreldrene mine hvor Vilde var. Jo da, meg hadde de glemt hjemme. All bagasjen hadde de fått med seg, men meg var det ingen som tenkte på å huske å putte i bilen. Det smerter at denne historien faktisk er sann. Mamma blir alltid nokså flau hvis den kommer opp, så hun pleier å unnskylde det med at ”Du var så ny, var jo ikke vant til å måtte huske deg.”

Jeg vet virkelig ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dette.

Bloggen min er jo også ganske ny, så det blir nesten det samme. Bortsett fra at det ikke er det samme i det hele tatt. Bloggen min er ingen forsvarsløs, uskyldig, baby som ligger helt alene og forlatt hjemme. Det at jeg i det hele tatt prøvde å sammenligne den med det, er vel et tegn på at denne lille atskillelsen fra bloggen sikkert har vært sunt for meg.

Siden jeg nå merker at jeg rett og slett blir ganske bitter av å skrive om dette, vil jeg heller fortelle om noe langt koseligere. Jeg så ”The Holiday” i går. Jeg burde vel si at den var ganske dårlig, skulle jeg skrevet en seriøs anmeldelse måtte jeg ha gitt den, vel, nesten slakt. Men i og med at jeg absolutt ikke har noe ønske om å framstå som seriøs; den var faktisk helt fantastisk! Bortsett fra noen få ubetydelige detaljer, kan hele livet mitt relateres til den filmen. Ufattelig sterkt.