Jubileum - oppdatert!

(2 dager etter-post: Plutselig ble gjennkjennelsesmuligheten større enn jeg forventet, så tredje avsnitt er nå forandret. Med disse endringene mister posten kanskje noe av sin troverdighet, men det var nesten sånn det fortonet seg. Hvis jeg husker riktig.)

”Vi må få noe ut av dagen.” Mama så på meg med strenge øyne. ”Klart det, vi må få noe ut av dagen,” hostet jeg.
Mama bestemte at vi skulle på søndagstur. Vi hompet oss nedover på søndagstur mot sevenelleven. ”Vi trenger frukt.” Mama er så fornuftig. Jeg liker Mama. Vi fant ikke frukt, men vi fant et Detnye og et Her og nå. ”Det er viktig å holde seg oppdatert på samfunnet rundt,” forklarte Mama. Kloke Mama, vi bedrev høytlesning og hadde det riktig så fint.

”I hææælvete, jeg drakk meg snydens i natt!!” Lillesøster (også kjent som Runa-og-jeg-tar-liksesågodt-ungdomsopprøret-fem-år-for-seint-jeg) ramlet ut av soveromsdøra og ødela mye av den koselige stemningen. ”Wanna watch some O.C with me, biatch?” ropte hun og knuste tre tallerkener. Jeg liker ikke måten hun snakker til meg på.
I samme øyeblikk kom Hjørdis ut fra stua og meddelte lystig: ”Jeg er nordkvinne, jeg er stolt av det, og nå drar jeg på jobb.” Jeg skjønner ikke mye av det hun sier, så jeg smilte bare, mens hun fulgte opp med: ”Hei, hei jenter, hva slags ukvemsord er det dere marinerer ørene deres i her?” Igjen, vanskelig å vite, men jeg tror hun siktet til Lillesøsters språkbruk, så jeg likte Hjørdis denne morgenen.

”Er jeg den eneste som finner det noe ubehagelig at det ligger en hatt midt på kjøkkengulvet vårt?” Mama gjorde oss oppmerksomme på hatten som kom til syne bak Lillesøsters rygg. Det var en usedvanlig stor hatt. Lillesøster var rask med å rekke en hånd opp i været. Hatten rørte naturligvis ikke på seg, og Hjørdis himlet med øynene: ”Lille hodeplagg eller lue om du vil, jeg får dårlige vibber av deg, jeg tror kanskje du burde gå nå, og ta med deg en frakk på vei ut.” Hadde hatter kunnet røre på seg hadde den ikke latt seg be to ganger, men så er det nå engang slik at det kan de ikke, så Hjørdis sparket den ut av leiligheten. ”Huff, den hatten minner meg om en hatt Papa pleide å bruke,” sukket Mama.

Alt i alt var det en veldig koselig søndagsmorgen, men høydepunktet kom selvfølgelig samme kveld; Mama finner settebrikkene, Lillesøster drar fram ølen, Hjørdis legger glasuren på sjokoladekaka, jeg holder tale, og vi skåler for vel overlevd første måned som samboere. Fire jenter som ikke kjente hverandre helt for fire uker siden, kjenner hverandre nå kanskje litt for godt.