torsdag, desember 14, 2006

Å vende hjem

Å returnere til barndomshjemmet etter å ha bodd hele fire måneder ute, er både en sterk og overveldende opplevelse. For å samle alle tankene jeg har hatt rundt nettopp dette har jeg skrevet en tekst hvor jeg har forsøkt å formidle de voldsomme følelsene jeg bærer på. Det viste seg vanskelig å gjennomføre uten å gjøre teksten ufattelig filosofisk og dyp. Jeg ser det derfor som helt nødvendig å legge ved en tolkning av teksten, slik at alle kan forstå hele budskapet den formidler. Jeg går tross alt på litt.vit, mener jeg.

Å vende hjem
Katten møter meg i døra, men rygger tvert når jeg forsøker å løfte den. Vi er blitt som fremmede for hverandre. Det er altså dette det har kommet til. Det lukter ukjent i gangen og bildene over peisen er byttet ut med oppdaterte minner. Mor sitter i en stol og strikker. Stefar ser på RedaksjonEn og skrur opp volumet. En skygge glir over ansiktene deres, og jeg ser med ett hvor gamle de har blitt. Jeg nikker til bildet av broren min og tenker at det er opp til oss to nå. Døren knirker svakt når jeg skyver, rommet mitt lukter møllkuler, men alt står der jeg forlot det; skrivebordet, lampen og bokhyllen. Jeg lar fingrene gli over bokryggene og støvet samler seg langs fingertuppen min. Støv fra løfter aldri holdt. Jeg hører ikke lenger hjemme her, jeg er en annen. Jeg savner deg og får ikke sove i en seng som ikke lenger er min.

Tolkning av ”Å vende hjem”
Å nevne katten i første setning er et klassisk tegn på den fremmedgjorte følelsen hovedpersonen opplever i det å vende tilbake til barndomshjemmet sitt. Hun skyver oppmerksomheten fra seg selv over til katten; hun gjemmer seg bak kattens gester, av redsel for å møte seg selv i døra. Eller i dette tilfelle gangen. Katter knytter seg aldri til mennesker, så det hovedpersonen hevder om at katten ikke lenger kjenner henne igjen, er kun en fornektelse av det triste faktum at katten aldri har kjent henne igjen. Den kunne faktisk ikke brydd seg mindre.

Å se foreldrene som eldet viser hovedpersonens redsel i det hun blir minnet på verdens forgjengelighet, og at alt skal en gang skal forgå. ”(...) jeg er en annen,” tenker hovedpersonen når hun står på rommet sitt. Det er opplagt at hun er personlighetssplittet og har store problemer med å forholde seg til livet.

Deg i siste setning kan tolkes på utallige måter. Kanskje deg er hovedpersonen selv. Altså den tidligere hovedpersonen, slik hun var før, når hun bodde i dette huset. Hun savner seg selv på en måte. Er hun først personlighetssplittet så hvorfor ikke? En annen interessant tolkning er at deg står for Bergen. Men denne tolkningen er lite holdbar med tanke på nedbørsmengdene. Deg kan jo selvfølgelig også referere til en annen person, slik dette pronomenet ofte blir brukt. Egentlig alltid når jeg tenker meg om. Men siden denne teksten er såpass dyp tviler jeg på at forklaringen er så enkel og triviell.

Dette er med andre ord en tekst som kan leses på flere plan. Det som tilsynelatende er en tekst om en ung pikes barndomshjemerindringer, viser seg, etter nærmere gjennomlesning, å være en dyp filosofisk tekst om det å kjenne seg fremmed og alene i verden. Det er nesten så man kan skimte bokstavene E-N-S-O-M stavet med en ustø hånd bak linjene i teksten. Ellers er denne tekstens krasse kritikk av Øystein Sunde så opplagt at jeg velger å la akkurat det stå ukommentert.

12 kommentarer:

Anonym sa...

Det er første gang jeg har kost meg med å lese en tolkning av en tekst.

(Likte selve teksten også da, forøvrig!)

Kristin Storrusten sa...

Heihei - for en tynn teksttolkning! Tydelig at du ikke har hatt nok litteraturtolkning ennå. ALT (og jeg mener pokkers ALT) skal tolkes som en "erotisk oppvåkning". En peis er et fallossymbol. En hest betyr virilitet. Frustrerte kvinner er ikke egentlig frustrert, nei, de trenger bare sex. (jf. Freud)

Du vil ikke tro hvilke vakre noveller som kan ødelegges av en slik tolkning.

Vilde sa...

Annikken: Hyggelig å høre! Litt.vit. er kanskje ikke noe for deg altså?

Kristin: Og hei! Ikke sant, ville ikke ødelegge den flotte teksten på en slik forkastelig måte...(og vi ror)(Apropos det du snakker om. Føler at jeg fikk dekket det nok her.)

Anonym sa...

Jeg merker det skal bli spennende å møte den nye Vilde. Får håpe jeg ikke reagerer som katten. =P

Anonym sa...

Jeg merker det skal bli spennende å møte den nye Vilde. Får håpe jeg ikke reagerer som katten. =P

Anonym sa...

heivilde jegsavnerdeg ogeraleneikolibrireiret ogvetikkenårhjørdiskommer ogjegstopåeksamenenemine
og jeg aksepterer IKKE kritikk av Øystein Sunde!

Fortsatt god advent.

Anonym sa...

jeg digger at vilde skriver tekstanalyse
paa en saann maate at hun kommer til aa ta knekken paa seg selv i
latter av det hun skriver i oppgavene sine etter jul. er dette noe du kommer til aa angre paa, tro?

Anonym sa...

Hjørdis kom heim til Runa til slutt. Etter adskillige utskeiingar med vin, ost og tequila slammers i mjølkeglasformat.

*UGGH:STØL I SKROTTEN*

No er det søndag, og timane kryp seg langs klokkeskiva i sneglefart.

Eg hadde tenkt å sette meg ned å skrive eit par velreflekterte ord om Jon Fosse og deskriptiv setningsbruk, men der var ei som stakk kjeppar i hjula for meg, ei som har skrive nauta artige ting på verdsveven sidan sisst.

Nauta artige ting kan vi sjølvsagt ikkje la stå ukommentert, noko som resulterar i at eg føler meg tvinga til å neglisjere Jon Fosse.

Klartekst: Det er DIN feil om eg stryk på exphil! (berre sånn at det er sagt)

med venlig hilsen,
frøken Longva

Anonym sa...

Men du e vennen min likevel altso...

Vilde sa...

Disse kommentarene kommer til å bli NOE preget av intern forståelse.

Isak: Her kunne jeg sikkert sitert en av mobilsanglyricksene mine, men jeg har lissom ikke så mye mer å si enn...HAHA.

Positive tanker (gjorde meg gravid): Å, blir jeg tante? Welcome to the x-mas bitch. (savnerræ!)

Jorbaerplukking og snekring: Jeg tror ikke jeg kommer til å angre, men Aristoteles hadde nok nikket samtykkende. "Gleder meg til å skrive analyser med deg," sa Silvio Berlusconi og stod på en kasse.

Frøken longva: Føkk Jon Fosse. Nokon kjem til å sovne. Foreksempel meg. Og du stryker ikke, du er tross alt venn av meg. Hvis du skjønte den logikken. (Litt sånn som at medisterkaker er kjøttkakenes pølser.)

Forøvrig kjempe koselig at hele kollektivet oppdaterer meg gjennom bloggen. Da skal jeg kanskje klare å komme meg gjennom jula uten dere.

Anonym sa...

hæhæ, nå tok jeg den kjøttkakegreia.

Anonym sa...

hæhæ, nå tok jeg den kjøttkakegreia.