Drømmebudskap

Nå er jeg litt treig, men alt jeg gjør i dag går litt treigt, så det er vel en mening med det. Dagen startet med at jeg våknet av at jeg satt oppreist i senga og jamret "Nei!" ut i dagen, får jeg vel si, i og med at klokka var langt over det tidspunktet jeg hadde ambisjoner om å komme meg opp på. Fram til det tidspunktet hadde det vært en utrolig fin drøm, en virkelig behagelig drøm, en slik du kan leve på resten av dagen, synd den tok en litt uheldig vinkling akkurat mot slutten. Derav ropingen med den påføgende treige oppvåkningen. Alt henger sammen med alt: jeg kom treigt avgårde til forelesning, jeg var treig i lunsjen, og jeg er treig nå og, har til og med en lang digresjon om drømmen min, før jeg kommer til poenget:
Tordenbloggen holder på med bloggkåring i disse dager og jeg er i dagens pulje. (Takk til skjønne Kristin og smarte (vi snakker valg av bosted) Kris) Stemme kan du gjøre her. Det er mange gode blogger i dag, og stemme kan du gjøre på alle. Og da kunne jo en av de foreksempel være meg. Etter en sånn utrolig treffende tittel, og etter 12 tekstlinjer med roing, kan jeg neppe skule at det hadde blitt satt pris på.

- Nå så jeg at jeg var den eneste fra dagens pulje som har gått ut for å fiske etter stemmer. Om det får meg til å revurdere posten? På ingen måte. Noe må man da finne på når man ikke kan vise til slik bloggekompetanse som de andre. Beskjedenhet er min dyd.