Litt om smil og mye for spesielt interesserte.
Jeg skjønner at det kan være mye å tenke på og sånn, og at det derfor ikke alltid er like lett å få med all bagasjen på et DIREKTEfly (heisann, skrev jeg det i store bokstaver?) fra Bergen til Oslo. All bagasje kan ikke komme fram hele tiden, og at det denne gang var snakk om min koffert er helt greit det, men når jeg prøver, på en meget vennlig måte, forholdende tatt i betraktning, å få litt informasjon om hva jeg skal gjøre for muligens en gang i framtiden å få igjen eiendelene mine, så kan det være hyggelig, for begge parter, å bli møtt med et bittelite smil. Eller i alle fall en litt vennlig tone. Foreksempel. Til og med jeg, som nå sitter her og må lære meg å leve uten alle klærne mine, alle toalettsakene mine, rettetangen min, all sminken min, alle skoene mine, stort sett alt jeg lever for, (jaaa, det er bare tull at materielle ting ikke gjør deg lykkeligere.) til og med jeg klarer nå, hvis jeg konsentrerer meg veldig, å smile. Om ikke kjempebredt, i alle fall litt.
Så kommer dette for dere spesielt ineresserte: (Det første avsnittet var nemlig så utrolig folkeoppplysende og allmenkunnskapgivende (nytt ord. Bruk det i en setning.))
Hvis du nå tenker: Hæ? Vilde? I Oslo? Seriøst? Også sier hun ikke ifra til meg? meg!
Først: Jeg forstår deg godt. Det er en av to grunner til dette. Enten så liker jeg deg ikke, eller så er jeg så superbissi at jeg velger å holde lav profil de 24 timene jeg skal oppholde meg her. Foressten tror jeg ikke den første grunnen gjelder så mange. Nesten ingen egentlig. Uansett, kjenner jeg meg selv (Emma) rett, kommer jeg nok til å være på kaffebrenneriet i morgen en gang. Sånn hvis du ikke kan leve uten å se meg mener jeg. (Hvis ikke det blir kø der i morgen lissom. Skuffaaaa!)
Til Bærgen: Jag kommer aldri, aldri tilbaks! (Skjer med at jeg bare kødder a`?) Hvordan holder dere ut? Ta vare på hverandre. Skriv i doboka. Gå på forelesning. Ta en bolle.
Ps. Jeg er overtrøtt. Skal ikke utelukke muligheten for at denne posten bærer preg av det.
7 kommentarer:
Åhhh, Kaffebrenneriet... Det er et veldig fast og viktig innslag på programmet når jeg er hjemme også. Håpr kofferten din kommer straks!
Stakkar Vilde:P Jeg har aldri mistet kofferten min jeg... Hils til mailvenn i Oslo fra meg da=)
hvor kort tid i oslo?
Hjemme igjen?
:-D
Annikken: Jæj vet:) Kofferten min kom heldigvis til slutt
Elisabeth: Mahah
Hanne: Alt for kort :(
Sissel: Nåååh, vel ikke akkurat.
Vilde is bissi woman, ja, veri improtant chic ja, vi here home waiter in spaning to sjå om det comes dettande a postcard inn i lettersprekka ours.
I myllomtida fær oss kose oss me bolla og saft.
gulligull
Noen ganger glemmer jeg litt åssen folk jeg bor med. Men så kommer ting som minner meg på det. Så sånn helt plutselig vil jeg bare hjem igjen. (Til Bergen assa.) See ya imorgon.
Legg inn en kommentar