onsdag, november 29, 2006

Fra mørket til lyset

Alle disse årene hvor jeg valgte sløyd framfor tekstil. Var det bare et skalkeskjul? Var det bare av redsel for å se den egentlige meg? Min destinasjon?

Jeg ser det nå.

Jeg gjemte meg bak plankene i kjelleren, slo i spiker på spiker. Hamret for å overdøve de hviskende stemmene lengst bak i bevisstheten: ”Nei, Vilde, det er ikke innenfor sløydfaget ditt talent ligger. Oppover skal du klatre, oppover mot lyset. Der skal du finne din nisje. Deg vil du møte på tekstilrommet.”

Jeg ville ikke høre. Hamret hardere. Jeg var redd. Redd for hva jeg kunne komme til å finne. Tretten år og oppvokst i jantelovens Norge. Selv nå, med etterpåklokskapens tekstilvevde kappe rundt meg, kan jeg skjønne hvorfor jeg ikke lystret. Hvorfor jeg forble lukket mellom spikrene, stengt inne i mitt eget lille skap på et mørkt sløydrom.

”Er dette alt jeg er?” ”Er dette alt jeg har å tilby?” ”Er jeg bare nok en middelmådig kunst og håndverkselev?”. Så mye usikkerhet, så mange unødvendige bekymringer når svaret lå bare tre etasjer over mitt eget hode. Jeg satte aldri mine føtter oppe på tekstilrommet.

At det var mine ungdomsårs mest håpløse beslutning gikk opp for meg i dag.

Jeg ser det nå.


Jeg vet. Tro meg, jeg ser det nå.

Kortenes tittel: (Ja, dette er ikke bare kunst. Dette er kunst med budskap. Verdikunst. I år gir jeg kjerneverdijulekort. For i år har jeg funnet tekstilen.)

1. "Budskap: Poesi"

2. "Budskap: Politisk kommentar til samvittighetsfanger"

3. "Budskap: Nei til seksualiseringen av jula"

4. "Buskap: Juleverdier"

Takk til Sissel, inspirasjonguru. Hun ga meg glitteret og kastet hammeren.

10 kommentarer:

Anonym sa...

Så flink du er^^, Mer enn jeg klarer å prestere:P

døgnvill sa...

Så lenge JEG får et fint kort så... men Vilde, jeg vet du savner sløyden. Ikke prøv deg en gang!

Vilde sa...

Elisabeth: It`s art, baby.

Emma: Host. Sikter du til sløydpartner breakeren? For der snakker vi savn. (og den egentlige grunnen til valg av sløyd.)

døgnvill sa...

Kiiijjaaaam!!

Anonym sa...

hahahahahhahahahahahahhihihihihhahahahahahahohohohohihihihihihohohohohahahahahaha....

Vilde, du er ein intellektuell kunstnar, ei skapande sjel, som innehar den mest sentrale kvaliteten ved menneskjerasa... Du har hjartelag! Du ser pusekatten som nokon hensynslaust har stappa ned i sekken, som om ikkje den og har kjensler, som om den har lyst til å bli gitt vekk som julegåve. Du ser det umettelege behovet for kjærleik som verda lir under. Spesielt no, når det nermar seg jul er det viktig at vi sett fokus på desse tinga. Slik som du har gjort her.


Tekstil rula!!
Føkk sandpapir!

GLitterLim er Sterkt UndeRVurdert! KJØKKENGOLvet vårT Minner LItt OM eiN STJernehiMMel. =)

-Men det er i grunnen litt fint-

Anonym sa...

Nei så tøft! Kan jeg sende deg en liste med mavm på familiemedlemmer, og litt informasjon om hver person, slik at du kan ghostwrite julegort for meg? JA var ikke det er god ide!

Anonym sa...

NAVN da. Herregud hvor viktig skal det være. Og juleKORT ja. Og EN ide.

Dette var rett og slett en maktdemonstrasjon i skrivefeil.

Vilde sa...

Emma: Halååå, slutt med denne internhumorn. Mvh, Kim og Erlend

Hjørd: Og jeg elsker deg.

Isak: What`s in it for me? Har du et godt svar på det, har vi selvfølgelig en deal:) Imponert over antall feil per linje!!

Anonym sa...

du får begynne å sy...

Vilde sa...

Hehe, kanskje det. Jeg er sikkert ufattelig talentfull i det og.